Ordsp.16,32
«den langmodige er bedre enn en veldig helt,og den som styrer sitt sinn,er bedre enn den som inntar en by.»
Ordsp.4,20-22
«min sønn! Akt på mine ord,bøy ditt øre til Min tale! La dem ikke vike fra dine øyne,bevar dem dypt i ditt hjerte. For de er liv for hver den som finner dem,og legedom for hele hans legeme.»
Skriften underviser oss veldig mye om sinnet.Kanskje ikke så merkelig,da alle ting vi foretar oss begynner der. Sinnet og tankene kan enkelt bli en «yngleplass» for alle mulige slags tanker. Når et menneske blir felst, «fødes» det på nytt,din ånd (indre menneske) får del i Guds liv.Hva som skjer utover dette,kan være veldig individuellt. For noen resulterer det i både helbredelse og utfrielse,mens andre igjen,må «jobbe» mye mer med seg selv.
I mitt eget frelsesøyeblikk ble jeg både «født på ny»,og utfridd fra alkoholproblemer. Men når det gjelder sjelens område (tanke,vilje,følelser) er dette et «åkerland» som vi selv i kraft av Guds ord må rydde for «ugress» og annet. Men det kan være vanskelig for oss kristne å forstå dette. «Hvorfor kan ikke Gud gjøre det også?»
Jo,det kan Han,og de gode nyhetene er :» Han har gjort det også.»
Om vi leser brevet til Hebr,vil vi flere plasser se at Jesus tilviebrakte en fullkommen frelse. At frelsen er fullkommen,betyr ganske enkelt at det gjelder hele mennesket: ånd,sjel og kropp. Altså,er sinnet og tankene regnet med.
Vel,når det gjelder vårt tankeliv,har vi vel alle noe å kjempe med. Vi merker at vi er langt fra fullkommne i noen ting. Når det er sagt,så må jeg tilføye: «at vår åndelig status er fullkommen i alle ting fremfor Gud,da Han ser oss gjennom Kristus. Men om vi her på Jorden skal bære Kristi bilde,da må vi arbeide på vår frelse med frykt og beven,slik skriften sier.
På den måten blir vi grunnfestet i sannheten,som er Guds Ord. Mange kristne,også de som har vært frelst lenge,kommer til forbønn for problemer med tankelivet.Det ser kanskje rart ut det jeg skriver nå : men forbønn får ikke orden på vårt tankeliv,så sant det ikke må en utfrielse til. Ellers er det eneste hjelpemiddel Gud har gitt mot dette: Sitt eget ord.
Hebr.4,12 sier at: Guds ord er levende og virkekraftig….Det vil si at det vi tar inn av Ordet har kraft til å forvandle vårt tankeliv. Det handler om å bytte ut tanker. Trenger vi det? Ja,absolutt. Vår vandring avslører det. Er vi ærlige mot Gud og oss selv så erkjenner vi at vi trenger å helbredet i sinnet.
Når vi vet dette,forstår vi også hvorfor djevelen vil ha oss vekk fra å lese Ordet,for også han vet dette. Han bruker mange måter for å få oss vekk fra ordet : Konsentrasjonsproblemer. «jeg klarer ikke konsentrere meg i Guds ord så jeg leser heller en «kristen» roman.»
En annen ting,er dårlige andaktsbøker. Det finnes en masse av disse som etter min mening skulle vært brent som søppel.
Det er blitt populært med andaktsbøker som har skriftsteder,så da slipper jeg å slå opp i Ordet. Tro det,eller ei,det er fra avgrunnen. Det reklameres om «flotte» andaktsbøker som du kan lese,og du trenger bare å lese15 min om dagen. Da er du gjennom bibelen på et år.
Vel,han kommer som en «lysets engel»,og der må vi være våkne.Ellers har vi ukeblader,tv,radio og mye annet som stjeler verdifull tid,selv om det i seg selv ikke er farlig. Vi snakker om prioriteringer. Det er viktig å ha rette prioriteringer,at vi avsetter tid hver dag for Guds Ord og bønn.
Avsluttningen på våre liv avgjøres ved hvordan vi lever her. En god start er ikke det samme som en god avsluttning. Det foregår en stadig kamp om våre sjeler,og skal vi seire,må vi prioritere.Jeg vet jeg skriver mye om dette,men det er nødvendig å minne hverandre om Guds Ord. Daglige «doser» av Guds Ord vil på sikt påvirke våre tanker og handlinger.
Ting ramler av underveis med Herren,og de verdslige ting blir uviktige for oss. Be Gud om «åndelig matlyst»,om du mangler dette. Skal Guds ord stå sterkt i dette landet må vi arbeide med vårt sjelsliv,og la ordet korrigere vår vandring. Da kommer også gleden og freden,og troen på at Gud er med oss. Vel,nok for denne gang. Guds Fred til deg.